Utdannelse av redningshunder
Det tar fra to til tre år og lære opp en ettersøknings- eller
lavineekvipasje. Det er hundens fantastiske luktesans som er
utgangspunktet for vår bruk av hund i redningstjenesten.
Hundeføreren må skoleres blant annet i opplæring og
utnyttelse av egen hund, bruk av kart og kompass, førstehjelp, taktisk
bruk av hund og personell under aksjoner og samarbeide med andre
organisasjoner og etater under aksjoner. En hundefører i Norske
Redningshunder må kunne ta vare på seg selv og sin hund i forbindelse
med aksjoner, også under ekstreme forhold.
Ettersøkningshund
En ettersøkningshund må kunne følge spor etter
mennesker på forskjellige underlag og av forskjellig alder og lengde
samt avsøke, etter hundeførers anvisning, til dels store områder for
eksempel ved bruk av patruljegang og/eller rundering/frittsøk og finne
de personer som måtte befinne seg i området. En ettersøkningshund er
opplært til å finne mennesker på barmark og blir derfor også omtalt som
"sommerhund". Utdannelsen tar normalt to til tre år. Sammen med føreren
avsøker hunden bestemte områder under en redningsaksjon, eller følger
spor fra kjente oppholdssteder der den savnede har vært. Hunden skal
melde fra til hundefører med bringkobbel eller standhals når den finner
personer eller gjenstander. Hundeføreren er opplært i å legge forholdene
til rette under søket slik at man kan utnytte hundens luktesans best
mulig. I treningen øver man på praktisk søk i tillegg til øvelsene
rundering, sporsøk og feltsøk. Dette er disipliner som ligger til grunn
for godkjenning og som er basis for det praktiske søksarbeidet.
Ettersøkningsekvipasjer fra Norske Redningshunder deltar årlig på ca 150
– 180 aksjoner på landsbasis i søk etter savnede. Utdanningsvei:
http://www.norske-redningshunder.no/files/dmfile/Etterskningutdanningsveien3.pdf
Lavinehund
En lavinehundskal
kunne gjennomsøke og finne savnede i til dels store skredområder. For
lavineekvipasjer inngår også trening på transport på snøscooter og i
helikopter. Ved snøskred er tidsfaktoren avgjørende. Av den grunn har
godkjente lavineekvipasjer ofte beredskap i tilknytning til
helikopterbaser. I forbindelse med snøskred er det lavinehunder som mest
effektivt kan gjennomsøke rasområdet. Man sier gjerne at "20 mann med
sondestenger bruker 20 timer på å gjennomsøke et område på 100x100
meter, mens en lavinehund bruker 20 minutter". Tidsaspektet er svært
avgjørende i forbindelse med snøskred, da skredtatte som ikke er
omkommet under selve skredet, kun vil overleve kort tid under
snømassene. Det er svært viktig å ha lavinehunder raskt tilgjengelig.
Det er derfor et tett samarbeid mellom Norske Redningshunder og
luftambulansene og helikoptertjenesten til Hovedredningssentralene.
Hundens fantastiske luktesans gjør at den kan finne mennesker som er
begravd flere meter under snøen. Hunden er opplært til å markere ved
graving eller halsgivning når den kjenner lukten av mennesker som er
begravd under snøen. Så snart hunden markerer blir fremgravingen ideelt
sett overlatt til andre mannskaper, mens lavinehundekvipasjen fortsetter
søket etter eventuelle øvrige skredtatte. Hundeførers rolle er også her
å dirigere hunden slik at man best mulig utnytter forholdene og sørger
for å dekke hele området. Utdannelsen tar normalt to til tre år og er
nok den som stiller størst krav til ekvipasjens evne til å takle de
ekstreme naturforholdene man kan finne i fjellet vinterstid.
Lavinehundekvipasjer fra Norske Redningshunder deltar årlig på ca 15 -
20 aksjoner på landsbasis i søk etter skredtatte. Utdanningsvei: http://www.norske-redningshunder.no/files/dmfile/Lavineutdanningsveien3.pdf
Ruinsøkshund
Ruingodkjenningen er en tilleggsutdanning for
ekvipasjer som allerede er godkjent enten for ettersøkning eller
lavinesøk. Ruinsøksekvipasjene er opplært til å søke i sammenraste
bygninger under ekstreme forhold med støy, røyk og andre forstyrrelser.
Ruinhundeførerne har også opplæring i henhold til internasjonale regler
for hvordan man skal forholde seg under aksjoner i katastrofeområder. En
ruinsøkshund er opplært til å søke i sammenraste bygninger og miljøer
med ekstremt mye bråk, røyk og forstyrrelser. Utdanningen er en
videregående opplæring og godkjenning av ekvipasjer som allerede er
godkjent som ettersøkningsekvipasjer eller lavinehundekvipasjer.
Godkjente ekvipasjer i disiplinen kan søke om deltagelse ved Norske
Redningshunders utenlandsberedskap og må da gjennomgå en omfattende
vaksinering av seg selv og sin hund. De vil delta i årlige samtreninger
med Norsk Luftambulanse og Oslo Brann- og Redningsetat for å være del av
Norwegian Search and Rescue Team og kunne delta i utenlandsoppdrag.
Ruinsøkshundeførerne er trent i og øver regelmessig på å utføre egen
risikovurdering av rasmasser samt organisering og ledelse av eget søk i
et katastrofeområde. INSARAG guidelines, som er FNs retningslinjer for
innsatspersonell sin oppførsel i katastrofeområder, danner basis for
utdannelsen av disse ekvipasjene. Utdanningen av ruinsøksekvipasjer
skjer på et kurs av fire dagers varighet, men forutsetter forutgående
jevnlig trening og forberedelse av hund og fører gjennom flere år for å
takle de ekstreme påkjenninger de kan bli utsatt for både miljømessig og
mentalt under oppdrag. Ruinsøksekvipasjer fra Norske Redningshunder
deltok i søk etter savnede etter jordskjelvet i Tyrkia i august 1999 og i
Bam, Iran i romjulen 2003. De har også vært satt i utvidet beredskap
ved flere anledninger, blant annet etter terroranslaget mot New York 11.
september 2001. Utdanningsvei: http://www.norske-redningshunder.no/files/dmfile/UtdanningsveienRuin3.pdf